B-lymfocyttene utgjør det antistoffmedierte immunforsvar. B-lymfocyttene ligger stort sett plassert i milten og lymfeknutene, og er den delen av det spesifikke forsvaret som først aktiveres av fremmede mikroorganismer, eller rettere sagt fremmede antigener. Når det fremmede antigenet treffer på en B-lymfocytt med matchende reseptor på sin celleoverflate, bindes antigenet til denne reseptoren og B-lymfocytten aktiveres. Det er verd å merke seg at i mange tilfeller vil B-lymfocytter i tillegg behøve å bli stimulert av T-hjelpeceller for å bli aktivert (se under). Aktiveringen av B-lymfocytten innebærer at den begynner å vokseog dele seg igjen og igjen i et forrykende tempo. Vi får med dette det vi kaller en klonal seleksjon. En spesifikk B-lymfocytt med rett reseptor blir selektert (utvalgt) og ekspanderer klonalt, det vil si at det lages store mengder av nye, helt identiske B-lymfocytter (fig.15).
Fig.15 Antistoffproduksjon
De aller fleste av disse nyproduserte B-lymfocyttene videreutvikles umiddelbart til plasmaceller (fig. 15). Det er disse cellene som utfører hovedfunksjonen til B-lymfocyttene: å hemme invaderende mikroorganismer. Plasmacellene har én hovedfunksjon: å produsere det antistoffet som den opprinnelige B-lymfocytten hadde på sin overflate og som bandt antigenet. En plasmacelle produserer og skiller ut over 100 000 slike antistoffer per minutt. En plasmacelle alene vil dermed kunne produsere i underkant av en milliard antistoffer i sitt 4-5 dagers korte liv. Fra den opprinnelige B-lymfocytten blir aktivert av antigenet, til plasmacellenes masseproduksjon av antistoffer, det vil kaller for den primære immunresponsen, går det noen dager. Og det er gjerne de dagene du ligger syk, 5 – 6 dager (fig. 16).
De cellene som ikke blir utviklet til plasmaceller under den klonale seleksjonen, blir det vi kaller for B-hukommelses-celler (fig. 15). Disse blir værende i kroppen din over lengre tid etter en infeksjon og er i stand til å reagere umiddelbart ved en ny, identisk invasjon som den forrige. I slike tilfeller, den sekundære immunresponsen, oppstår plasmacellene og den påfølgende antistoffproduksjonen mye kjappere, i større mengder og den varer mye lenger enn ved primærresponsen (fig. 16). I slike tilfeller blir du derfor gjerne ikke syk.
Fig.16 Den primære vs sekondære immunrespons