Det spesifikke forsvaret, gjerne kalt tredjelinjeforsvaret, reagerer på helt eksakte proteiner som er typiske eller spesifikke for ulike mikroorganismer eller celler. På samme måte som at du har et helt spesifikt fingeravtrykk som bare er ditt, kan vi si at alle organismer, det være seg menneskeceller, dyreceller og mikroorganismer også har sitt spesifikke trekk eller «fingeravtrykk» av membranproteiner på overflaten. Cellene som tilhører det spesifikke forsvaret reagerer på slike spesifikke proteiner, det vi da kaller antigener, og aktiveres dersom slike proteiner ikke er en del av seg selv (kroppens egne celler). Immuncellene reagerer altså på spesifikke fremmedproteiner. Det spesifikke forsvaret er på denne måten rettet direkte mot spesifikke patogener, sykdomsfremkallende mikroorganismer med mer. Det som videre er karakteristisk for dette systemet er at det innehar en hukommelsesfunksjon. Har forsvaret vært utsatt for en mikroorganisme tidligere, vil det når denne mikroorganismen ankommer på ny, gjenkjenne den tidlig etter invasjon og immunapparatet kan reagere før du rekker å bli syk.
Det spesifikke forsvaret er todelt og består av (fig. 10):
- det antistoffmedierte forsvar som utføres av B-lymfocyttene
- det cellemedierte forsvar som utføres av T-lymfocyttene
Før vi gyver løs på disse to delene, må vi presisere hva som menes med antigen, antistoffer og antigenpresenterende celler.
Fig.10 Immunforsvaret