Dersom vi tar en blodprøve fra en av venene dine, tar vi det vi gjerne kaller for en fullblodsprøve – som da naturlig nok inneholder alle komponentene i blodet. Dersom vi sentrifugerer dette blodet kraftig, vil vi se at blodet har skilt seg i tre lag. I bunnen av prøveglasset finner vi erytrocyttene. Oppå dem ligger det et tynt, hvitt lag som er leukocyttene og blodplatene, og over dette igjen finner den gulaktige væsken som er blodplasma. De har delt seg slik på grunn av tyngden i komponentene.
Det er en slik sentrifugering blodgivers blod blir utsatt for for å kunne framstille ulike blodprodukter/blodkonsentrat til medisinsk bruk. En blodgiver gir ca. 400 – 500 ml blod. Dette fullblodet blir så sentrifugert i den posen det gis i, og i fra bunnen av den posen skiller man så ut erytrocyttene, i fra toppen plasma, og restene som er igjen, buffycoaten, inneholder da leukocytter og blodplater. Hver av disse komponentene er da ikke fullblod lenger. Plasma brukes til å utvinne blodproteiner, erytrocyttene gis ved blodtransfusjon for eksempel ved akuttsituasjoner eller under operasjoner, og buffycoaten kan brukes til å lage blodplatekonsentrat som også kan brukes til transfusjon til pasienter med lavt blodplatetall i blod.