Blodplatene er små, diskosformede celler i størrelsesorden 2 – 4 μm med en levetid på 10 dager. I blodet ditt vil du ha mellom 150 000 – 450 000 av disse per mikroliter blod. Blodplatene produseres i beinmargen fra gigantiske celler, megakaryocyttene (fig.1).
Fig.1 Det hematopoietiske system
Blodplater dannes ved at de store megakaryocyttene fysisk går i oppløsning. Det vil si, megakaryocyttene, i det de er modne for å danne blodplater, løses opp ved at de skyter ut mange lange armer, der det på disse armene dannes klaser med blodplater. Kanskje vi kan sammenlikne det med drueklaser, hvor hver drue representerer en blodplate. Disse frisettes til blodbanen ved at klaser slippes løs og blodstrømmen river blodplatene fra hverandre til individuelle og frie plater.
Blodplatenes hovedfunksjon er å delta i reguleringen av hemostasen, det vil si å stoppe blødninger. Blodplatene har i dette tre funksjoner:
- de danner plateplugger som i seg selv hemmer små blødninger
- de deltar i aktiveringen av koagulasjonssystemet
- de bidrar i sårheling
Ved normale tilstander sirkulerer blodplatene i blodet som uaktiverte eller hvilende. Ved blødninger aktiveres blodplatene. Aktiverte blodplater skyter ut lange, klebrige armer som fester seg til endotelet i de skadde blodårene og til andre blodceller, ikke minst andre blodplater. Og slik kan de plugge et hull i for eksempel et kapillær. I tillegg skiller aktiverte blodplater ut en mengde stoffer som bidrar til å trigge koagulasjonssystemet og/eller aktivere deler av koagulasjonssystemet. Videre er mange av stoffene som frisettes fra aktiverte blodplater det vi kaller vekstfaktorer, som stimulerer nydannelse av bindevev og endotelceller – og det er gunstig ved reparasjon av skade i blodårer. Aktiverte blodplater som har bundet andre celler og utgjør en del av koagulasjonen, kan også trekke seg fysisk sammen og på den måten snurpe sammen et åpent sår for å hemme videre blødning.