Hematopoiesen er det faglige uttrykket for blodcelleproduksjonen (fig. 1).
Hematopoiesen finner sted i beinmargen hos voksne, men mens vi er foster deltar også milten og leveren i denne produksjonen. I perioden rundt fødsel overtar beinmargen fullstendig som produksjonssted for blodceller. I de første leveårene skjer dette både i tibia (skinnebeinet) og femur (lårbeinet), i tillegg til beinmargen i vertebra (ryggvirvler), sternum (brystbeinet), costae (ribbein) og ilium (en av tre knokler i hoftene). Etter hvert som de lange knoklene fylles med fett, avtar produksjonen i tibia og femur, og forsvinner helt i 20-årsalderen. Produksjonen avtar også særlig i costae, men også i de andre knoklene, men varer likevel livet ut disse stedene.
Ved transplantasjoner hentes beinmarg fra hoftekammen (ilium), mens ved biopsier (vevsprøver) tas beinmarg gjerne fra sternum.
Alle ferdigmodnede blodceller som fins blodbanen er utviklet i beinmargen og har et felles opphav: de hematopoietiske stamcellene (fig.1). Stamceller er celler som er lite eller ikke utviklet (primitive), men som har iboende potensial til å modnes til ulike celletyper.
De hematopoietiske stamcellene ligger inne i knokler, blant andre celler. Dette miljøet av celler regulerer celledelingen til stamcellene og produksjonen av de ulike blodcellene. Vi ser at stamceller og omliggende celler i beinmargen slik både styrer produksjonen av stamceller og utviklingen til modne celler (fig. 1).
Dersom forholdene tilsier at det må lages mer blodplater, vil stamcellene utvikle seg hyppigere i den retningen og slik økes produksjonen av disse. Krever forholdene at det må lages flere erytrocytter, vil stamcellene utvikle flere i denne retningen. Det stamcellene gjør i slike tilfeller, er å dele seg på en atypisk måte – som er karakteristisk for stamceller. Det ene avkommet etter celledelingen vil forbli en umoden stamcelle, mens den andre vil modnes i den retningen den blir programmert for etter behovet, altså etter homeostatiske prinsipp (slik som forklart under spermatogenesen i temaet om reproduksjon). Det som «programmerer» en stamcelle til å utvikle seg i ene eller andre retningen, det vil si bli for eksempel en erytrocytt eller blodplate, styres av en rekke faktorer, inkludert lokale hormoner, naboceller og signaler fra perifere vev, slik som erytropoietin (se under).
Fig.1 Det hematopoietiske system